Vincent van Gogh: liv, kunst og museenes mesterverk

Et liv i korte trekk

Vincent Willem van Gogh ble født 30. mars 1853 i Groot-Zundert, en landsby sør i Nederland, og døde 29. juli 1890 i Auvers ved Oise i Frankrike. I et arbeidsliv på knapt et tiår skapte han om lag 900 malerier og mer enn 1100 tegninger, og ble en av postimpresjonismens avgjørende skikkelser. Nesten ukjent for publikum mens han levde, regnes han i dag blant de mest gjenkjente og elskede malerne i vestlig kunsthistorie.

Tidlige år og veien til maleriet

Van Gogh var den eldste gjenlevende sønnen til en nederlandsk reformert prest. Før han viet seg til kunsten, prøvde han flere veier: Han arbeidet for den internasjonale kunsthandleren Goupil og Cie i Haag, London og Paris, underviste kort i England og virket som lekpredikant blant kullgruvearbeidere i Borinage i Belgia. Først omkring 1880, da han var 27 år, bestemte han seg for å bli kunstner. Han var i stor grad selvlært, studerte tegnehåndbøker, kopierte trykk og arbeidet utrettelig etter levende modeller og motivene rundt seg.

Nuenen: den nederlandske perioden

Fra 1883 til 1885 bodde Van Gogh i Nuenen, der foreldrene hadde slått seg ned. Der malte han vevere, gårdsarbeidere og de dunkle interiørene i landlige hytter i jordnære, mørke toner. Kulminasjonen i denne perioden er Potetspiserne (1885), et ambisiøst gruppeportrett av en bondefamilie ved kveldsmåltidet. Nuenen-verkene er ærlige, mørke og med vilje uforfinede, og viser hans livslange sympati med arbeidsfolk og hans overbevisning om at kunsten skal fortelle sannheten om vanlige liv.

Paris: farge og avantgarde

I 1886 flyttet Van Gogh til Paris for å bo hos lillebroren Theo, som var kunsthandler. Flyttingen forandret kunsten hans. Han møtte impresjonismen og nyimpresjonismen på nært hold, ble kjent med malere som Émile Bernard, Paul Signac, Henri de Toulouse-Lautrec og Paul Gauguin, og studerte de japanske tresnittene han samlet på med stor iver. Paletten ble dramatisk lysere, og penselføringen løsnet i oppbrutte, rytmiske strøk. Selvportretter, blomsterstilleben og utsikter over Montmartre viser denne raske utviklingen gjennom to intense år.

Arles: den store blomstringen

På jakt etter lyset i sør flyttet Van Gogh til Arles i Provence i februar 1888. De femten månedene som fulgte, var de mest produktive i livet hans. Han malte frukthager i blomst, innhøstingssletten La Crau, portretter av lokale mennesker, nattkafeen, soverommet sitt i Det gule huset og Solsikke-serien, som skulle dekorere et atelier han håpet å dele med andre kunstnere. Gauguin sluttet seg til ham i oktober 1888, men samarbeidet brøt sammen etter mindre enn to måneder under økende spenning. Det endte i den godt dokumenterte krisen i desember 1888, da Van Gogh skadet sitt eget øre. Han ble innlagt på sykehus i Arles flere ganger i månedene etterpå.

Saint-Rémy: å male gjennom sykdom

I mai 1889 la Van Gogh seg frivillig inn på asylet Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy-de-Provence. Til tross for tilbakevendende sykdomsperioder fortsatte han å arbeide med forbløffende konsentrasjon. Han malte den inngjerdede hveteåkeren han så fra vinduet, sypresser, olivenlunder, iriser og Stjernenatt. Denne periodens virvlende, energiske penselføring er blitt uløselig knyttet til hans offentlige bilde, men maleriene var resultatet av et disiplinert og bevisst håndverk som fortsatte mellom periodene med arbeidsudyktighet.

Auvers ved Oise: de siste månedene

I mai 1890 flyttet Van Gogh til Auvers ved Oise nær Paris, under den uformelle omsorgen til legen Paul Gachet, en amatørkunstner. På om lag sytti dager malte han omtrent like mange bilder, blant annet portretter av Gachet, landsbykirken og brede dobbelkvadratiske lerreter med hveteåkre under urolige himler. Han døde 29. juli 1890, to dager etter å ha blitt rammet av et skudd, med Theo ved sin side. Han var 37 år.

Theo: bror, støttespiller og fortrolig

Ingen beretning om Vincent er fullstendig uten Theo van Gogh. Theo støttet broren økonomisk gjennom hele karrieren og trodde på arbeidet hans da nesten ingen andre gjorde det. De hundrevis av brevene Vincent skrev til ham, utgjør et av kunsthistoriens mest bemerkelsesverdige dokumenter: De er ettertenksomme, velformulerte og fulle av presise observasjoner om farge, teknikk og hensikt. Theo døde bare seks måneder etter Vincent, og enken hans, Johanna van Gogh-Bonger, viet seg til å utgi brevene og stille ut maleriene. Slik la hun grunnlaget for Vincents berømmelse etter døden.

Anerkjennelse etter døden

Van Gogh solgte svært lite mens han levde, men innen to tiår etter dødsfallet hadde store utstillinger i Paris, Amsterdam og Köln etablert ham som en grunnleggende moderne kunstner. Innflytelsen hans går gjennom fauvismen, ekspresjonismen og mye av maleriet på 1900-tallet, og verkene hans henger nå i verdens store offentlige samlinger.

Hvorfor vi kan tilby trofaste reproduksjoner

Fordi Van Gogh døde i 1890, har originalverkene hans lenge vært offentlig eiendom. Museer som The Metropolitan Museum of Art og Art Institute of Chicago har gått enda lenger ved å frigi høyoppløselige fotografier av sine verk i offentlig eie gjennom åpne programmer som tillater fri gjenbruk. Det er disse programmene som gjør ærlige, trofaste reproduksjoner mulige: Hvert verk i denne samlingen bygger på dokumenterte museumsbilder av en original i offentlig eie, og hver produktside oppgir kildesamlingen slik at du kan se nøyaktig hvor bildet befinner seg.

Studer livet hans

Les den museale kronologien i Van Gogh-museet, og gå deretter tilbake til katalogen via de utvalgte historiene våre.

Se kunstretningen

Met sitt essay om postimpresjonismen plasserer Van Gogh ved siden av Cézanne, Seurat og Gauguin uten å gjøre siden om til en kjøpssammenligning.

Handle etter stemning

Landskaper, selvportretter, blomsterbilder og interiører bærer hver sin form for Van Gogh-energi inn i rommet.