Aprikostrær i blomst: Historien, betydningen og penselføringen
Arles, og en vår som ikke ville vente
Vincent van Gogh nådde Arles i februar 1888, midt i en kuldeperiode som i løpet av uker brøt ut i en eksplosjon av blomstring over de omkringliggende frukthagene. Han hadde kommet sørover på jakt etter lys og farger han ikke fant i Paris, og regionen innfridde raskere enn han hadde forventet. Mandel-, plomme-, fersken- og aprikostrær kom i blomst i rask rekkefølge, og han forsto med en gang at blomstringen ikke ville vare.
I løpet av noen uker den våren malte han seg gjennom en rask sekvens av hagescener, og arbeidet på små lerreter han kunne bære ut og fullføre før kronbladene falt. Aprikosblomstring er spesielt kortvarig, ofte borte innen dager etter at den åpner seg, så hastverk var ikke et stilistisk valg her, men en praktisk nødvendighet. Han skrev til broren Theo omtrent på denne tiden om at han ville fange frukthagene «før blomstringen er over.»
Dette lerretet, malt i 1888 og med målene 33 x 41 centimeter, tilhører den utbruddet av arbeid. Den beskjedne størrelsen passer oppgaven: et bilde som kunne påbegynnes og i stor grad fullføres i én økt, mens lyset og blomstene fortsatt var der å se.
Et gult gjerde, et ungt tre, og himmelen bak det
Malet er bygget rundt ett ungt aprikostre som står like utenfor midten, med sin bleke stamme som deler seg i tynne grener tettpakket med hvite og rosaaktige blomster. Treet fyller mesteparten av den øvre halvdelen av lerretet, og dets blomstrende krone er presset tett inn mot billedplanet, slik at øyet møter det før noe annet registreres.
Bak treet løper et gjerde av grove gule planker, satt i en diagonal som skjærer tvers over midten av komposisjonen og forankrer det løse virrvaret av grener over det. Gjerdet er en av de få harde, rettkantede formene i bildet, et stykke bygget struktur som holder stand mot frukthagens organiske utbredelse.
Lenger bak lukker en rad med høye, mørke sypresslignende trær utsynet, og bortenfor gjerdet fortsetter en andre gruppe blomstrende trær frukthagen inn i det fjerne. Et slankt ungt tre med blek stamme står til høyre for hovedtreet, og gjentar formen og repeterer temaet i miniatyr.
Flekker av klar blå himmel viser seg gjennom åpningene i grenene øverst på lerretet, kjølig og flatt mot varmen fra blomstringen og den okergule grunnen under. Jorden selv er tørr og blekt gyllen, gjennomskåret av lange skygger og små tuster av grønt gress som presser seg opp mellom furene.
Penselarbeid bygget for fart
Blomstringen er lagt på i korte, ladede berøringer av hvitt, krem og blekt rosa, dabbet snarere enn blandet, slik at hver klynge av blomster leses som en spredning av individuelle merker snarere enn en jevn masse. Sett på nært hold er grenene selv lite mer enn mørke, tynne linjer dratt raskt over malingen under dem.
Gjerdet er håndtert annerledes, i lengre, mer bevisste strøk av gult og oker som følger plankenes retning. Dette er et av de få partiene hvor van Gogh bremser ned, og kontrasten til de flikkede, hasterike merkene av blomstringen over det er lett å føle selv i reproduksjon.
Over bakken krysser og overlapper strøk av oker, aske grå og blek blå for å antyde pakket jord og skrå skygge, påført vått-i-vått på steder slik at fargene blander seg litt på overflaten snarere enn på paletten. Malingen er tynn på noen områder, slik at lerretsveven viser gjennom, og tykkere der blomstringen fanger det sterkeste lyset.
Ingenting i bildet ser utkjempet ut. Hele overflaten bærer farten det ble malt med, en registrering av en hånd som beveget seg raskt for å feste et øyeblikk som alle involverte, maler som trær, visste ikke ville holde.
Hva det gjør på en vegg gjennom dagen
Hengt der morgenlyset kan nå det, lener bildet seg varmt, det okergule gjerdet og grunnen trekker fremover mens blomstringen ser ut til å fange faktisk sollys snarere enn malt hvitt. Senere på dagen, når rommet kjølner, leses de blå åpningene i grenene sterkere og hele komposisjonen tipper mot himmelen snarere enn jorden.
Det er et lite bilde, nær en vindus størrelse, og det belønner å bli sett på fra nært nok til å se de individuelle strøkene skille seg i blomstring, gjerde og skygge. Den nærheten er en del av poenget: dette ble malt i farten av en årstid som ikke ville bremse for noen, og det ber fortsatt om å bli sett på raskt, før lyset endrer seg igjen.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i samlingspost, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.