Baby Marcelle Roulin: Historie, betydning og penselføring
En postmanns familie i Arles
Ved andre halvdel av 1888 hadde Vincent van Gogh bodd i Arles i månedsvis, og arbeidet i et tempo som foruroliget selv ham. Blant den håndfullen av lokale som var villige til å sitte modell for ham, var Joseph Roulin, en postansatt hvis familie ble noen av de få faste følgesvennene i det vanskelige året.
Van Gogh malte Roulin selv flere ganger, og vendte seg deretter til resten av husstanden: hans kone Augustine, deres to sønner, og til slutt det yngste barnet, en liten jente som het Marcelle. Hun var født bare måneder tidligere, og da Van Gogh satte portrettet hennes på lerretet, var hun fortsatt liten nok til å bli svøpt og ha på seg lue.
Å male en hel familie, spedbarn inkludert, var ikke et tilfeldig valg. Det gjenspeiler hvor avhengig Van Gogh hadde blitt av Roulins for selskap og varme i en periode da kretsen hans i Arles var tynn og brevene til broren Theo stadig mer engstelige.
Et ansikt som fyller det lille lerretet
Bildet er bygget nesten utelukkende rundt babyens ansikt. Malt på et lerret på bare 24,6 ganger 35,2 centimeter, gir komposisjonen lite rom for noe annet enn barnet selv, støttet opp slik at hodet og de foldede armene opptar nesten hele overflaten.
Øynene hennes er det første betrakteren møter: mørke, runde og festet et sted like forbi maleren, noe som gir ansiktet en alvorstyngde som er uvanlig i et portrett av et spedbarn. Kinnene er fyldige og røde, den lille munnen satt i den lett sammenpressede, usikre linjen babyer ofte har når de konsentrerer seg snarere enn å smile.
En myk hvit lue rammer inn hodet, foldene er fremhevet i gråblå skygge mot den varme oransje-gylne huden. Nedenfor krysser armene hennes løst over en blek kjole, hendene gjengitt som raske, buttstrøk snarere enn nøye modellerte fingre.
Grønn grunn, varmt barn
Bak henne la Van Gogh inn et flatt felt av gulgrønt, påført i korte, dragne strøk som stedvis lar lerretsveven være synlig. Det er ikke et rom eller en setting av noe slag, bare et fargefelt valgt for å virke mot hudtonene foran det.
Oransje og grønt ligger nær hver sin ende av fargesirkelen, og Van Gogh visste nøyaktig hva den kombinasjonen ville gjøre: det grønne skyver barnets ansikt fremover og varmer det ytterligere, mens ansiktet på sin side hindrer bakgrunnen i å fremstå som bare dekorativ. Det er samme logikk han brukte i portrettene av voksne det året, nedskalert til et enkelt lite hode.
Malingen på barnets hud er bygget opp tettere enn grunnen bak henne, med rygger av pigment som fanger lyset over pannen og neseryggen. På nært hold løses ansiktet opp i individuelle strøk av oker, rosa og hvitt; på normal visningsavstand knyttes de sammen til myk, overbevisende hud.
Babyen fra La Berceuse
Dette er det samme spedbarnet hvis vugge Augustine Roulin rugger med en snor i Van Goghs mer kjente La Berceuse, ett av flere portretter han laget av moren det året. Sett sammen utfyller de to bildene en enkelt husstand: moren på sin post ved vuggen, barnet selv studert på nært hold og alene.
Van Gogh laget mer enn én versjon av babyens portrett, og vendte tilbake til ansiktet hennes slik han hadde vendt tilbake til foreldrenes og brødrenes. Uansett hvilken vanskelighet et sprellende spedbarn som motiv bød på, behandlet han henne med samme alvor som de voksne, og tilpasset portrettet hennes i skala og utførelse til resten av familiegruppen.
Hva portrettet gjør i et rom
Hengt i øyehøyde leses maleriet først som et par øyne før noe annet i det registreres. Skalaen er intim av design, nærmere en side i et familiealbum enn et formelt portrett, og det ber om å bli sett på fra nært hold snarere enn fra tvers over et rom.
Morgenlys fremkaller gulfargene i luen og kjolen; i lampelys blir den grønne grunnen dypere og oransjen i huden kommer enda mer frem, og varmer hele bildet. Det er et lite lerret som hevder seg på en vegg fordi så lite i det er bortkastet: ett ansikt, ett fargefelt, og malingen som gjør alt arbeidet.
I dag er originalen i Van Gogh-museet i Amsterdam, en del av den bredere dokumentasjonen av Roulin-familien som Van Gogh bygde opp gjennom sin tid i Arles i 1888.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Van Gogh Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.