Blomstrende frukthage omkranset av sypresser: historie
Arles våren 1888
Vincent van Gogh nådde Arles i februar 1888, og lot Paris og dets gråere lys ligge bak seg. I løpet av uker begynte frukttrærne i Provence å blomstre, og han fant seg selv jagende for å fange dem før blomsten falt. Han skrev til broren Theo at han var i et arbeidsraseri, og ønsket å male en provencefrukthage av enorm glede.
Den hastverket formet en hel gruppe arbeider. Mellom mars og mai 1888 malte han rundt fjorten frukthager i blomst, og flyttet fra en parsell med blomstrende mandel-, pære-, plomme- og aprikostrær til den neste etter hvert som de kom i blomst og deretter mistet kronbladene. Orchard in Blossom, Bordered by Cypresses tilhører denne kampanjen, malt i 1888 og måler nå 81 x 65 centimeter.
Han registrerte ikke bare en vakker årstid. Frukthagene lot ham teste hvor langt farge og rask, retningsbestemt penselføring kunne bære et bilde, før solsikkene og stjernehimmelen som skulle følge senere samme år og inn i 1889. Dette lerretet viser at den testingen allerede var godt i gang.
Et gjerde av siv, en sti og en vegg av blomster
Forgrunnen er viet til et gjerde av sennepsokker og tre i flettet siv, som løper inn fra begge nedre hjørner og rammer inn utsikten som en port som står åpen. En bar sti skjærer mellom rader av unge skudd plantet i den vendte jorden, og trekker blikket rett bakover inn i frukthagen bak.
Over gjerdet bærer trærne blomstene sine i løse, bleke masser av krem og hvitt, berørt her og der med en varmere gul der lyset treffer dem. Stammene deres er tynne og litt bøyde, malt i grått og blekt oker, og står bare under kronen slik at blomsten ser ut til å sveve fritt uten noen solid støtte.
Bak frukthagen løper en ubrutt linje av sypresser, mørkegrønne mot himmelen, og reiser seg i tilspissede punkter av varierende høyde som en grovt tilskåret hekk. De lukker komposisjonen bak og hindrer blikket i å reise ut i åpent landskap, og holder hele scenen inne i en smal, inngjerdet stripe med grunn.
Over det hele er en høy, blekblå himmel, strøket tynt og nesten uten skyer nær horisonten, og blir litt dypere mot toppen av lerretet. Til høyre vises en del av en bygning ved kanten av bildet, dens trevegger i samme varme okkerbrune som gjerdet, og forankrer frukthagen til det arbeidende landet rundt den i stedet for å presentere den som urørt natur.
Å kappes med blomsten
Van Gogh visste at han bare hadde dager før hver frukthage gikk fra blomst til grønne blader, og han malte med den klokken gående. Han begynte og fullførte ofte et lerret i en enkelt økt, og arbeidet direkte foran motivet i stedet for å komponere fra hukommelsen tilbake på atelieret.
Valget om å gjerde inn utsikten, i stedet for å åpne den mot fjerne åser, er typisk for serien. Gang på gang valgte han frukthager som var avgrenset av en mur, en hekk, eller i dette tilfellet sypresser og sivgjerde, slik at blomsten leses som en innesluttet, nesten hjemlig begivenhet i stedet for et vidt landskap.
Den inneslutningen tjente også et praktisk formål. Ved å arbeide raskt og nær motivet ga en smal, skjermet parsell ham et håndterbart felt av farge og struktur å løse opp før lyset endret seg eller kronbladene begynte å falle.
Maling lagt på i høy hastighet
Blomsten er bygget opp av korte, ladede berøringer av hvitt og blekgult, dabbet i stedet for blandet, slik at hver blomsterklase beholder sitt eget separate merke. Sett på nært hold løses kronen opp i individuelle strøk; sett på avstand gjenoppstår den som driv av blomster.
Sypressene er håndtert annerledes, i lengre, mer opprette strøk av mørkegrønt som følger formen på hvert tre fra base til tupp. Den kontrasten i berøring, rask og spredt for blomst, fastere og mer kontinuerlig for eviggrønt, gir de to elementene distinkte teksturer selv om de deler samme lerret.
Jorden og gjerdet er lagt inn med bredere, flatere strøk av oker og brunt, noe som gir forgrunnen en rolig tyngde mot den mer opprørte penselføringen over den. Over hele overflaten sitter malingen så tykt at den fanger virkelig lys, slik at bildet endrer seg litt når en betrakter beveger seg foran det.
På en vegg, avhengig av lyset
Maleriet holdes i dag av Kröller-Müller Museum, som har en av de største gruppene av Van Goghs arbeider noe sted. Sett der eller reprodusert andre steder, forblir det et bilde laget for nært blikk, dets blomst løses opp bare på en viss avstand.
Hengt der dagslys når det, skifter lerretet gjennom dagen mye som frukthagen selv en gang gjorde: okkergjerdet og sypressene leses mørkere og mer solide i svakt lys, mens blomsten løfter seg og lysner når direkte sol krysser overflaten. Det er en vårettermiddag fanget i maling, som fortsatt svarer på lyset i rommet rundt seg.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Kröller-Müller Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.