Blomstrende mandelgren i et glass med en bok: historien
Arles, og det første tegnet på vår
Vincent van Gogh nådde Arles i februar 1888, nedbrutt av to år i Paris og på jakt etter et hardere, klarere lys enn byen kunne gi ham. Han ønsket seg farger som ikke trengte forklaring, den typen han hadde sett i japanske trykk, og han trodde Sør-Frankrike ville vise dem til ham.
Han slapp ikke å vente lenge. Innen få uker etter ankomsten sto mandeltrærne i blomst, de første trærne i Provence som blomstrer hvert år, foran fersken- og aprikoslundene han snart skulle male der de sto i åpne marker under Arles-himmelen.
Dette lille bildet hører til den samme ladede tidlige sesongen, men det forlot aldri bordet. I stedet for å sette opp staffeliet utendørs blant trærne, ser det ut til at Van Gogh har tatt med seg en enkelt avskåret gren inn, satt den i et vanlig drikkeglass og malt den ved siden av en bok han hadde for hånden.
En gren, et glass, en bok
Grenen buer seg opp av glasset, mørk og kantet, og bærer klaser av hvit blomst med et skjær av rosa og her og der berørt av dypere rødt ved kronbladets basis. Noen blomster er helt åpne, andre fortsatt tette knopper, slik at hele kvisten leses som et øyeblikk fanget midt i åpningen snarere enn en ferdig bukett.
Selve glasset er malt nesten gjennomsiktig, noen få vertikale strøk av hvitt og grått står for lyset som passerer gjennom vann og glass, med den mørkegrønne stengelen synlig der den forsvinner under kanten. Ved siden av ligger en lukket bok, omslaget i en varm rosarosa, de viftede sidene markert med en tynn stripe av gulgrønt langs kanten.
Begge gjenstandene står på en ensfarget kremfarget bordduk, og veggen bak er lagt i to brede, flate bånd, en myk grønn over og en kjøligere gråblå under, som en staffasje som deler et rom. Van Gogh har signert verket «Vincent» i grønn maling øverst til venstre, og latt signaturen synke nesten inn i bakgrunnstonen i stedet for å skille seg ut fra den.
Fargeoppsettet
Bildet hviler på én kontrast: den kjølige grønnen i veggen mot den varme rosa-røde i bokens omslag, med den hvite blomsten fanget mellom dem, mens den fanger lys fra begge sider. Det er en liten, bevisst øvelse i de komplementære fargeparene Van Gogh arbeidet seg gjennom den våren, prøvd her på et enkelt lukket bind i stedet for en hel lund.
Kremfargen i bordduken holder de to sterkere fargene fra å kjempe mot hverandre, og gir øyet et nøytralt sted å hvile før det vender tilbake til blomsten øverst, som er der bildets egentlige anliggende ligger.
Med sine 19 ganger 24 centimeter, malt i 1888, er dette en av de minste studiene fra den Arles-våren, nærmere i skala til en side som er vendt om på et bord enn til et bilde ment å ses fra tvers over et rom. Størrelsen ber om den typen nære, uhastede blikk en leser gir en bok, noe som passer til gjenstanden som er plassert ved siden av blomstene.
Hvordan malingen sitter
Van Gogh behandlet hvert materiale ulikt. Kvistene er lagt ned i noen få raske, mørke, nesten kalligrafiske strøk, blomsten i ladede klatter av hvitt og rosa påført vått, slik at kronblad og høylys sitter sammen på overflaten i stedet for å være jevnet ut.
Boken er bygget opp av flatere, mer bevisste strøk, omslaget gitt tyngde og kant med retningsbestemt skravering som antyder de viftede sidene uten å beskrive noen enkelt av dem. Glasset derimot er knapt malt i det hele tatt: et stilas av bleke linjer og en skyggelagt kant gjør arbeidet til noe øyet leser som klart.
Ingenting her er anstrengt. Bildet har tempoet til noe malt i én økt, hver del vurdert raskt og latt i fred så snart den holdt sin plass, noe som er en del av grunnen til at blomsten fortsatt ser nykuttet ut i stedet for oppstilt.
På en vegg, gjennom dagen
Hengt i øyehøyde i et rom med skiftende dagslys, endrer bildet seg med det. Morgenlyset trekker fram den kjølige grønnen i veggen bak grenen; kveldslyset varmer rosaen i boken og rødmen i kronbladene, slik at det samme lille lerretet leses litt ulikt avhengig av timen.
Det som forblir konstant, er roen i oppstillingen selv, en avskåret gren, et glass vann, en lukket bok, satt ned sammen og betraktet inngående så lenge det tok å male dem. Det er en liten hjemlig pause holdt stille midt i en sesong Van Gogh stort sett tilbrakte med å arbeide utendørs, og den belønner den samme nære, uhastede oppmerksomheten den fikk da den ble laget.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i samlingspost, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.