Daubignys hage: historie, betydning og penselarbeid
I mai 1890 forlot Vincent van Gogh asylet i Saint-Remy og slo seg ned i Auvers-sur-Oise, en landsby ved Oise nord for Paris hvor dr Paul Gachet kunne holde oppsyn med helsen hans. Han hadde knapt to måneder igjen å leve, og han brukte dem i et tempo som fortsatt forbløffer kunsthistorikere: nærmere sytti malerier på sytti dager. Blant hagene, hvetemarkene og portrettene fra denne siste perioden skilte ett motiv seg ut, valgt ikke for sin nyhet, men for navnet knyttet til det.
En malers hyllest i Auvers
Charles-Francois Daubigny hadde bodd og arbeidet i Auvers flere år tidligere, og Van Gogh hadde lenge beundret ham som en av malerne som forberedte grunnen for impresjonismen. Daubignys hus og hage sto fortsatt da Van Gogh ankom, stelt av hans enke, og den yngre maleren ba om å sette opp staffeliet sitt der.
Å male nettopp denne tomten var å plassere seg selv, stille og uten fanfare, i en tradisjon innen fransk landskapsmaleri som han følte han hørte til. Det var mindre en turists syn på en vakker hage enn en kunstner som viste respekt for en annen på kunstnerens eget territorium.
Van Gogh malte Daubignys hage i juli 1890, i de siste ukene av sitt liv. Lerretet som nå eies av Van Gogh-museet måler 29 x 42 centimeter, en beskjeden størrelse som lot ham arbeide raskt, stående nær motivet sitt i stedet for i avstand fra et studio.
Hva lerretet rommer
Hagen klatrer oppover bildet fra front til bak i stedet for å fjerne seg inn i en konvensjonell avstand. Øverst sitter et blekt hus med grønt tak og skodder bak en mørk skjerm av trær, veggen fanger det samme kjølige lyset som himmelen over det.
Under trekanten står høye stengler med blå blomster blant løvverket, fargen deres er den ene klare kontrasten mot så mye grønt. Et gjerde og en trellis i tre lukker hagen på høyre side, og markerer kanten av Daubignys eiendom uten å stenge utsikten helt.
Den nedre halvdelen av lerretet er plen, malt som en lang ubrutt skråning av gress gjengitt i korte, opprette strøk av variert grønt. I forgrunnen nederst til venstre bryter et bed med roser gresset med klatter av hvitt, rosa og dyp rødt, den eneste varme fargen Van Gogh tillot seg i hele komposisjonen.
Ingenting i maleriet ber om å bli lest som et symbol. Det er en hage observert direkte, bygget fra det som sto foran staffeliet den julimåneden, hus, hekk, blomsterbed og plen, arrangert med blikk for hvordan formene stabler seg mot hverandre oppover lerretet.
Hvordan malingen sitter på overflaten
Van Goghs pensel beveger seg i korte, gjentatte strøk hele veien, lagt side om side i stedet for å bli blandet. Gresset er bygget av dusinvis av individuelle grønne berøringer, noen kjøligere og gråere, noen lysere og nærmere gult, så plenen fremstår som en vevd overflate i stedet for et flatt fargefelt.
Trærne bak huset er tettere og mørkere, påført med en lastet pensel som etterlater rygger av maling som står opp fra lerretet. Mot den vekten er de blå blomstene og rosebedet plukket ut med raskere, lettere berøringer, små nok til at de bare blir blomster fra litt avstand.
Det er ingen blyantstrek som holder det hele sammen. Hver kant, taklinjen, gjerdet, kanten av blomsterbedet, er en grense mellom to områder med penselarbeid i stedet for en tegnet kontur, og det er det som gir hele overflaten dens rastløse, håndlagde tekstur.
Maleriet i et rom
Hengt der dagslyset når det, svarer Daubignys hage tilbake. Morgenlys trekker frem de kjølige blåtonene i blomstene og den skyggelagte siden av huset; mot kvelden varmes de grønne tonene opp og rosebedet blir det lyseste i bildet.
Det belønner den typen blikk en hage selv belønner, ubekymret og gjentatt, siden øyet finner en ny passasje med penselarbeid hver gang det vender tilbake. Et lite lerret malt raskt i en virkelig hage, det bærer fortsatt konsentrasjonen til en mann som visste nøyaktig hvordan han ville tilbringe tiden han hadde igjen.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Van Gogh Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.