Hage med sommerfugler: Historie, betydning og penselarbeid
I mai 1890 forlot Vincent van Gogh asylet i Saint-Rémy-de-Provence og slo seg ned i Auvers-sur-Oise, en landsby ved elven Oise nordvest for Paris, hvor han plasserte seg under den uformelle omsorgen til dr Paul Gachet. Ukene som fulgte var de mest produktive i hans liv, en periode med nesten daglig maling som varte frem til hans død der 29. juli 1890. Hage med sommerfugler tilhører denne siste arbeidsperioden.
I stedet for et motiv av landsbyen, en hvetemark eller en kirke, valgte Van Gogh å male en flekk av en hage så liten at den kunne være et enkelt skritt på tvers. Det er ingen himmel i den, ingen horisont, ingenting som plasserer betrakteren noe annet sted enn knelende ved kanten av gresset. Det er en av flere nære, beskårne studier av undervegetasjon han laget den våren, bilder som gir avkall på landskapsrom til fordel for ren overflate.
Gress uten horisont
Lerretet er fylt fra kant til kant med gress. Det er ingen himmel, ingen avstand, ingen mellomgrunn i vanlig forstand, bare selve bakken presset helt opp mot øyet, som om maleren hadde lagt seg ned ved kanten av en plen og sett rett inn i den.
Langs nederkanten bryter en smal stripe av bar, okkerbrun jord det grønne, det eneste antydningen til en sti eller en kant. Nederst til høyre sitter en klynge av bleke, løkformede planteformer, noe som unge løk eller hvitløk som skyter opp gjennom jorden, blant spirende grønne skudd, og dens avrundede former står i kontrast til det rette gresset rundt.
I øvre høyre hjørne skjærer et sett svake diagonale linjer tvers over gresset, den eneste antydningen om noe bygget: kanten av en mur, et espalier eller et gjerde, knapt lesbart mot det grønne. Det er det eneste arkitektoniske innslaget i et ellers helt vegetabilsk bilde.
Hvite vinger mot grønt
To bleke sommerfugler, med vinger kantet i mørk kontur, svever midt til venstre på lerretet, deres kremhvite kropper fanget som midt i en flukt, den ene litt bak den andre. De er små mot gressfeltet, og det krever et nytt blikk å finne dem, noe som er en del av det bildet ber om av betrakteren.
Paletten er nesten helt grønn, men ikke én grønn: salvie, oliven, nesten svart i de skyggelagte røttene av gresset, streker av blek gulgrønn der lyset treffer tuppene av stråene. Varm okker og brunt samler seg rundt løkene og jordstripen ved basen, den eneste varmen i et ellers kjølig felt.
Det er ikke noe sterkt retningslys og ingen kastet skygge å snakke om. Lyset fremstår jevnt og diffust, den typen som faller på en overskyet dag eller i den spettede skyggen av et hjørne av hagen, slik at bildet virker gjennom tekstur og rytme snarere enn gjennom lysdramatikk.
Penselens tyngde
Van Gogh la gresset ned i lange, feiende strøk som følger retningen hvert strå faktisk ville vokse, tett og gjentatt til hele overflaten fremstår som vevd eller kjemmet snarere enn malt strøk for strøk. Mørkere grønnfarger kom først, med blekere høylys dratt over dem mens malingen under ennå var bearbeidbar.
Malingen sitter tykt på noen steder, rygger av impasto som fanger virkelig lys over lerretets overflate, en tekstur ingen trykk kan flate helt ut. Det er en behandling laget for fart, den typen som kommer av å male utendørs mot et skiftende lys snarere enn å komponere nøye i et atelier.
Sommerfuglene og løkformene bærer en tyngre, mørkere kontur enn gresset rundt dem, noe som gir dem en tilstedeværelse som de omkringliggende strøkene ikke har. Mot gressets kalligrafiske feiing er det disse få fast konturerte formene øyet først fester seg ved.
På en vegg, i skiftende lys
Med sine 45,7 ganger 54,8 centimeter er originalen en beskjeden, intim størrelse, nær skalaen til den flekken av hagen den skildrer. Den belønner den typen nære, uforstyrrede blikk som et lite lerret ber om, snarere enn det blikket på tvers av et rom som et større landskap inviterer til.
Hengt der dagslyset skifter gjennom dagen, endrer den seg tilsvarende. Kjølig morgenlys fremhever de blågrønne tonene og de nesten svarte skyggene i gresset. Varmt kveldslys trekker okkeren og ravfargen i jorden og løkene frem, slik at det samme lerretet leses forskjellig klokken ni om morgenen og klokken seks om kvelden.
Fra tvers av et rom kan det leses som et nesten abstrakt felt av grønt, mønster før motiv. Gå nærmere, og det løser seg opp i gress, to sommerfugler og et hjørne av vendt jord, den siste vanlige hagen Van Gogh ga sin fulle oppmerksomhet før sommeren var over. Originalen finnes fortsatt i Van Gogh-museet.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Van Gogh Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.