Ravine ved Saint-Rémy: Historie, betydning og penselstrøk
Inn i Peyroulets-kløften
I mai 1889 lot Vincent van Gogh seg innlegge på asylet Saint-Paul-de-Mausole, like utenfor Saint-Rémy-de-Provence, etter krisen som hadde avsluttet tiden hans i Arles. Han var frivillig pasient der, og i følge med en pleier fikk han gradvis tillatelse til turer utenfor asylets område.
En av disse utfluktene førte ham inn i en smal kalksteinskløft i åsene i nærheten, et sted lokalt kjent som Peyroulets-kløften. Han satte opp staffeliet blant steinene og arbeidet direkte etter motivet, med lerret og maling inn i et terreng som ikke bød ham noe flatt eller lett å komponere.
Maleren han brakte med seg tilbake fra den utflukten kalte han enkelt og greit Ravine. Det er datert 1889 og måler 91,7 ganger 73 centimeter, ett av en liten gruppe motiver med steinkløfter fra den høsten der han drev landskapsmaleriet sitt mot noe råere og mer fysisk enn frukthagene og hveteåkrene fra våren før.
Hva lerretet rommer
Kløften åpner seg mot betrakteren og lukker seg igjen i det fjerne, der en blekgrønn, nesten trekantet topp reiser seg mellom de to fjellveggene. Over den er en smal kile av blå og hvit himmel nesten alt som gjenstår av åpen plass i bildet.
To små figurer krysser en grov gangbro over bekken midt i komposisjonen. De er knapt mer enn noen mørke strøk mot den bleke grunnen, dverget av skalaen til steinen på begge sider av dem, og lette å overse ved første blikk.
Under dem bukter bekken seg ned gjennom kløften i toner av turkis og grønt, og bryter i hvitt der den renner over stein. Van Gogh bygde skummet og den bleke steinen i tykke rygger av maling, slik at de lyseste partiene sitter litt opphøyd fra lerretet.
Fjellveggene som reiser seg på begge sider er utført i grått, fiolett og blågrønt, gjennomstrøket med oker og rust fra tørr vegetasjon som klamrer seg til avsatsene. Små utbrudd av oransje, trolig gyvel eller sene sesongblomster, bryter den kjøligere paletten med jevne mellomrom oppover begge veggene.
Måten malingen er behandlet på
Hver flate i kløften er bygget opp av korte, krusete strøk som følger steinens lag under dem, slik at malingen selv ser ut til å beskrive geologien snarere enn bare å dekke den. Det finnes knapt et parti i lerretet som er latt stå flatt eller ubehandlet.
Dette er en tettere, mer urolig penselføring enn den Van Gogh hadde brukt tidligere i Arles. Ryggene av pigment på det hvite vannet og på den bleke steinen fanger virkelig lys over overflaten, og tilfører en fysisk relieff som et flatt fotografi ikke kan gjengi fullt ut.
Virkningen er av en maler som arbeider raskt, i forsøk på å holde tritt med et motiv som ikke bød på rolig, jevn grunn å hvile på. Stein, vann, himmel og løvverk er alle behandlet med den samme rastløse energien, noe som er en del av det som gjør dette til ett av de mest elementære av hans sene Saint-Rémy-landskap.
Hvor maleriet befinner seg nå
Ravine har vært i Museum of Fine Arts, Boston, der det fortsatt er en del av museets samling av europeisk maleri fra 1800-tallet.
I reproduksjon belønner maleriet en vegg med skiftende lys. Under sterkt dagslys skiller grønt og grått seg tydelig ut, og det hvite impasto i vannet fanger en virkelig glans; i det mykere lyset om kvelden eller i lampelys blir fiolettfargene i steinen dypere, og hele kløften fremstår som en enkelt, tettere massee av farge.
Sett fra tvers over et rom snarere enn på nært hold, trekker komposisjonen fortsatt blikket ned gjennom kløften mot de to bittesmå figurene på broen, den ene detaljen i bildet som er bygget i menneskelig skala mot alt annet som dverger den.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Museum of Fine Arts Boston samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.