Fritillarier: Historie, betydning og penselarbeid
Paris, 1886
Vincent van Gogh ankom Paris tidlig våren 1886 og flyttet inn hos broren Theo, en kunsthandler hvis galleri holdt ham nær bildene som var med på å forme fransk maleri. Han hadde tilbrakt de foregående årene i Nederland og arbeidet i brunt, grått og umbra, og Paris konfronterte ham med noe helt annet: lerret bygget opp av brutt farge, lagt side om side i stedet for å bli blandet på paletten.
Han svarte på sjokket slik han vanligvis gjorde, ved å arbeide. Avskårne blomster var billige, tålmodige og uendelig tilgjengelige, så gjennom 1886 malte han dem i rask rekkefølge, det ene oppsettet etter det andre, og brukte hvert lerret til å teste hvor langt en farge kunne presses før den mistet objektet under seg. Fritillaries, malt det året i 55 x 38 centimeter, hører til den rekken av studier.
Det var krevende, uglamorøs øvelse, den typen en kunstner setter for seg selv snarere enn den typen en mesen bestiller, og det viser seg i hvor mange blomsterbilder som er bevart fra disse månedene. Få av dem er så tettpakket som dette.
En mengde nikkende hoder
Bildet er nesten helt overlatt til blomstene selv. Kronefritillaria henger i tette klaser, deres klokkeformede hoder henger nedover på buede stilker, hvert enkelt kronet av en dusk smale, opprette blader som stikker utover som en pipekrage. Van Gogh har samlet dem så tett at stilk og blad og kronblad griper inn i hverandre, og knapt etterlater en åpning for øyet å hvile i.
Det er ingen enkeltblomst som er satt til side for beundring her. Motivet er mengden, ikke noen enkelt blomst i den, og komposisjonen leses mer som et kratt enn som en bukett arrangert for utstilling.
Denne tettheten er et bevisst valg. Ved å fylle bildet fra kant til kant med overlappende hoder gjør Van Gogh et beskjedent stilleben om til noe nærmere en studie av mønster og trykk, den typen øvelse som direkte ville føre inn i de sammenfiltrede, høyenergiske komposisjonene fra hans senere år.
En hånd som ikke vil sitte stille
Penselarbeidet bærer like mye av bildets karakter som blomstene gjør. Hvert kronblad er bygget opp av korte, retningsbestemte strøk som følger formens krumning og gjenkrumning i stedet for å glatte den ut, så malingen selv ser ut til å reise bust.
Van Gogh var fortsatt noen år unna den tykke, repelignende impastoen fra sin siste periode, men instinktet er allerede synlig her: maling påført som et vitnesbyrd om bevegelse, strøk for strøk, i stedet for som en flat beskrivelse av en overflate. Se nøye etter, og bildet brytes opp i hundrevis av små, bestemte merker; gå et skritt tilbake, og de løses opp i løvverk.
Det er en teknikk som passer nøyaktig til dette motivet. Fritillaria-blader er tynne, spenstige og rastløse, og en jevnere hånd ville ha flatet dem ut til noe langt roligere.
Farge presset tett sammen
Van Goghs Paris-blomsterbilder er der han lærte seg selv, lerret for lerret, hvordan komplementærfarger oppfører seg når de settes kant mot kant, og dette bildet er bygget på nøyaktig den friksjonen: varme, flammetonede blomster holdt mot en kjøligere grunn, der hver farge skjerpes av den andre i stedet for å myknes av den.
Effekten er ikke så mye dekorativ som diagnostisk. Dette er en maler som arbeider seg gjennom, offentlig, en lekse han nettopp hadde oppdaget, og bildet beholder noe av den umiddelbarheten i hver del av maleriets overflate.
På veggen, gjennom dagen
Hengt der dagslyset når det, er dette et bilde som endrer seg time for time, siden en tett malerioverflate med nære toner som denne forskyves med vinkelen og fargen på lyset som faller over den. Morgenlys plukker frem ryggene i enkelte strøk; kveldslys flater ut overflaten og lar mønsteret av kronblader overta i stedet.
Det belønner nært blikk mer enn et blikk fra den andre siden av rommet. Satt nær et spisebord eller på et kjøkken, et sted folk sitter stille lenge nok til å faktisk se, fortsetter floken av former å gi fra seg ny detalj jo lenger den betraktes, på en måte et enklere bukettmaleri ikke ville gjøre.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i samlingspost, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.