Rådhuset i Auvers: Historie, betydning og penselarbeid
En ferie i de siste ukene
I juli 1890 hadde Vincent van Gogh vært i Auvers-sur-Oise i omtrent ti uker, med losji over en kafé, og arbeidet under løs oppsikt av doktor Paul Gachet og skrev til broren Theo nesten daglig. Han malte i et vilt tempo, noen ganger fullførte han et lerret om dagen, og presset seg gjennom åkre, gårdshus, portretter og landsbyens små sivile bygninger som om han prøvde å nedtegne alt rundt seg før sommeren var over.
Bastilledagen falt på den fjortende i den måneden, og rådhuset i Auvers, mairie, var pyntet med trikolore-vimpler og flagg for anledningen. Van Gogh stilte seg opp foran det og malte bygningen slik han fant den, dekorert og ordinær på samme tid, en liten provinsiell sal kledd opp for en nasjonal helligdag snarere enn noe storslått sivilt monument.
Mairie bak vimplene
Rådhuset ligger nøyaktig i midten av lerretet, en kompakt hvit bygning med et bratt blågrått tak og en slank spire som reiser seg fra mønet. Skodde vinduer i kjølig gråblått punkterer den bleke fasaden, og et rundt vindu sitter under gavlen som et enkelt lukket øye over døråpningen.
Girlander av små flagg er trukket på linjer som krysser bildet fra side til side, i løkker mellom stenger og hjørnene av taket. Større flagg står oppreist ved taklinjen og langs forsiden av bygningen, deres rødt, hvitt og blått er fremhevet i korte, bestemte strøk snarere enn glatte fargepartier.
En sirkulær krans av vimpler henger øverst til høyre, gjengitt som en ring av klattet farge snarere enn en tydelig tegnet gjenstand, slik at den først leses som et mønsterinnslag og først etterpå som dekorasjon. Van Gogh malte 1890 inn i verket som året for en spesifikk, daterbar hendelse snarere enn en generisk landsbyskildring.
Trær satt som en ramme
To høye trær reiser seg ved lerretets venstre og høyre kant, deres kroner er malt i den samme kromgulgrønne som dominerer hele bildet. De lener seg litt innover, lukker himmelen i hjørnene og gjør rådhuset til noe sett gjennom en åpning, nesten som om betrakteren sto like bak folkemengden som var samlet for helligdagen.
Mellom trærne og bygningen er bakken nesten helt overlatt til gress, lagt ned i tette, korte strøk av gulgrønt med mørkere flekker gjennom. En blek okerfarget sti bukter seg inn nederst til venstre, et av de få partiene i bildet der malingen tynnes ut og lerretets vev viser gjennom.
Himmelen over taklinjen er en myk, krittaktig blåfiolett, påført roligere enn noe under den. Mot det roligere partiet leses uroen i gresset og trærne enda tydeligere, og bygningen selv, malt i flatere, kjøligere toner, holder seg stille i midten av all den bevegelsen.
Hvordan malingen sitter på lerretet
Med sine 93 ganger 72 centimeter er lerretet stort nok til at Van Gogh kunne arbeide i korte, gjentatte strøk uten at bildet mister sin overordnede form på normal betraktningsavstand. På nært hold er nesten ingenting i maleriet et flatt fargefelt; gresset, taket og til og med de bleke veggene i rådhuset bærer synlige, separate penselstrøk.
Paletten er smal og kraftfull: kromgult og grønt for bakken og trærne, blågrått for taket og skoddene, hvitt og blek oker for veggene og stien, med flaggenes rødt, hvitt og blått som de eneste skarpe aksentene. Van Gogh matchet ikke de faktiske fargene i en juli i Auvers så mye som han bygde et bilde der disse få fargene kunne bære hele scenen.
Det er lite mykning eller blanding noe sted i verket. Konturer er like mye tegnet med penselen som med noen forberedende linje, slik at kanten av et tak eller kurven av en girlander er et strøk maling som gjør to jobber samtidig, markerer en grense og tilfører tekstur i samme bevegelse.
Å leve med en malt helligdag
På en vegg er dette ikke et stille bilde. Den gulgrønne bakken og de kryssende linjene av vimpler holder øyet i bevegelse, fra trærne ved kantene mot bygningen i midten og tilbake ut langs flaggene, så maleriet belønner å bli sett på lenger enn et enkelt blikk.
Morgenlys fremhever de bleke veggene i rådhuset og den hvite grunnen under de mørkere grønnene, og gir hele scenen et friskere, kjøligere preg. I det varmere lyset sent på ettermiddagen blir gulene i gresset og løvverket dypere og begynner å dominere, og bildet skifter mot noe nærmere heten i en virkelig juliettermiddag i dagene før Van Goghs død samme sommer.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i samlingspost, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.