Leirplass for romanifolk med vogner: Historie
En stopp på veien ut av Arles
Sommeren 1888 arbeidet Vincent van Gogh i et tempo som foruroliget selv hans egen bror, og sendte ferdige lerreter nordover fra Arles raskere enn Theo kunne henge dem opp. Mellom hvetemarkene og frukthagene vendte han stadig tilbake til selve veiene, og til menneskene som ikke stoppet på dem slik alle andre gjorde.
Sigøynerfamilier som reiste gjennom Provence i dekkede vogner var et kjent syn langs rutene nær Arles, og slo leir en natt eller to før de dro videre. Van Gogh malte denne stoppen slik han fant den, uten iscenesettelse eller sentimentalitet, en arbeidsleir snarere enn en pittoresk vignett.
Han hadde tilbrakt de tidligere månedene av året fordypet i frukthager i blomst og ville snart vende seg mot hvetehøsten og nattehimmelen over Rhône. Dette lerretet ligger mellom disse mer kjente kampanjene, et stillere motiv fanget på en vanlig ettermiddag.
To vogner og en grønn himmel
Komposisjonen er bygget rundt to svært ulike kjøretøy som står side om side. Til venstre hviler en gårdskjerre med en lys oker-gul kalesje og en rødmalt kasse på høye hjul, med skakene støttet mot bakken. Ved siden av står en tyngre karavan, mørkegrønn med en rød kantstripe langs siden og et tynt stålrør som stiger opp fra taket.
En hvit hest står spent for mellom de to, dens lyse pels er det lyseste maleristrøket i den nedre halvdelen av lerretet. Lenger til høyre bøyer en andre hest, mørkebrun og utspent, hodet ned for å beite på bakken, dens bulk satt mot den lyse veggen bak den.
Små figurer beveger seg rundt vognene: en mann i blå jakke står nær karavantrinnene, andre sitter eller huker seg i skyggen, og en enslig figur i blått går bortover stien mot det nedre høyre hjørnet, allerede liten med avstanden. Ingen av dem møter blikket til betrakteren, og scenen leses som glimtet snarere enn posert.
Over det hele er himmelen ikke blå, men en dyp, nesten turkisgrønn farge, brutt bare av en fille hvit sky øverst til venstre. Et mørkt tre med tung, nesten svart løvverk trenger seg inn fra det øvre høyre hjørnet, grenene beskáret av kanten på lerretet, noe som gir hele scenen en følelse av å være fanget midt i et blikk snarere enn komponert.
En sti nesten bart malt
Den nedre tredjedelen av lerretet er viet selve grusveien, lagt ned i brede strøk av oker, krem og rosarosa. En enkelt lys planke av tre ligger på tvers av den diagonalt, den ene bevisste hendelsen i en ellers tom forgrunn.
Denne utstrakte åpne grunnen gjør en reell jobb i bildet. Den skyver leiren tilbake til mellomgrunnen og gir øyet en lang, enkel flate å krysse før det når vognene, hestene og figurene som klynger seg sammen der bortenfor.
Farge lagt på raskt
Van Gogh arbeidet dette lerretet i korte, lastede strøk, malingen ofte tykk nok til å holde merket av penselen eller kniven som plasserte den. Den gule kalesjen på kjerren og rødfargen på kassen er lagt ned i nesten ublandet farge, den ene mot den andre, med knapt noen overgangstone mellom dem.
Grøntonen i himmelen og okeren i veien er håndtert på samme måte, som flate felt av sterk farge snarere enn gradert lys. Konturene er mørke og raske, mer tegnet enn malt, og holder vognene og dyrene sammen mot grunner som ellers kunne sluke dem.
Ingenting her er glattet ut eller blandet for polering. Bildet beholder beviset på å ha blitt malt raskt, foran motivet, før leiren dro videre.
Førti år senere, fortsatt på en vegg
Sigøynerleir med karavaner måler 51 ganger 45 centimeter, en beskjeden størrelse som Van Gogh ofte arbeidet i det året når han malte direkte fra en scene snarere enn å bygge en større atelierkomposisjon. Originalen henger i Musée d’Orsay i Paris.
I den skalaen oppfører bildet seg forskjellig avhengig av lyset rundt det. I direkte dagslys bærer den grønne himmelen og den gule kalesjen rommet, og mot kvelden kommer de mørkere grønttonene i karavanen og det svarte treet frem, med den hvite hesten som det punktet øyet vender tilbake til.
Det belønner en kort avstand og et langt blikk, den typen bilde som skifter karakter gjennom en dag slik veien det skildrer ville ha endret seg med en leir i bevegelse, borte og et annet sted innen morgenen.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Musée d'Orsay samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.