Såmannen (etter Millet): Historie, betydning og penselarbeid
Våren 1889 hadde Vincent van Gogh latt seg innlegge på asylet Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy-de-Provence, og i lange perioder fikk han ikke lov til å gå utenfor murene for å male etter naturen. Uten åkrer eller bønder foran seg vendte han seg mot den ene maleren han aldri hadde sluttet å beundre: Jean-François Millet. Van Gogh hadde svart-hvite trykk av Millets bondemotiver og satte i gang med å bearbeide dem i olje, der han behandlet den eldre kunstnerens komposisjoner som en slags lånt stillas å bygge sin egen farge på.
The Sower (etter Millet), malt i 1889 og nå i samlingen til Kröller-Müller Museum, er ett resultat av dette arbeidet. Det måler beskjedne 55 ganger 64 centimeter, nærmere en studie i størrelse enn en stor erklæring, og det viser hvor fullstendig Van Gogh kunne gjenskape en annen kunstners design mens han nesten ikke endret noe av strukturen.
Å arbeide fra Millet, ikke kopiere ham
Van Gogh tenkte ikke på disse bildene som kopier. Han kalte dem oversettelser, og sammenlignet sin rolle med en musiker som spiller en annen komponists partitur i sin egen toneart. Tegningen, posituren, fallet i figurens skritt kommer alle fra Millet.
Alt annet er Van Goghs. Der Millets trykk bare bød på tone og linje, leverte Van Gogh farge, tekstur og en nervøs, urolig pensel som ingen gravering kunne ha antydet.
Dette var ikke en forbigående øvelse. Millet hadde vært hans forbilde i årevis, kunstneren han pekte på når han ville forklare hva han mente med å male bondeliv med verdighet snarere enn sentimentalitet. Å bearbeide ham på Saint-Rémy lot Van Gogh holde troen på dette motivet i et øyeblikk da sykdom hadde skåret ham av fra å arbeide utendørs.
Figuren på marken
En ung mann skrider nedover en skrånende mark, plassert lavt i bildet og fyller det meste av det. Høyrearmen svinger tilbake over kroppen, fingrene løst krummet rundt det siste av såkornet, mens venstre ben driver fremover i neste skritt.
Han har på seg en bred, rundbremmet hatt, en mørk jakke over en blek skjorte med et snev av grønt ved kragen, og en sek av lerret hengt over hoften, med folder fremhevet i oker og rust. Tunge bukser og tykke, rillede støvler fester ham til furene han går i.
Bak ham løper marken tilbake mot en lav horisont. En liten bygning eller høyvogn gløder i oransjerødt, og en enkelt figur i det fjerne står nær den, liten nok til å måle hvor mye mark såmannen ennå har igjen å dekke.
En mark bygget av strøk, ikke fargefelter
Det som først fanger øyet er ikke farge så mye som tekstur. Van Gogh har lagt hele overflaten, himmel, mark og figur likt, i korte, retningsbestemte strøk som løper som kjemmede fibre, slik at malingen selv ser ut til å beskrive furene og været.
Paletten er kjøligere og mer tilbakeholden enn den solfylte, safran-og-fiolett såmannen han hadde malt året før. Her ligger mark og himmel i tette gråtoner, blågrønt og skifergrått, brutt av de varmere oliven- og bruntonene i såmannens klær og den ene hete passasjen av oransje i det fjerne.
Ingenting i bildet er flatt. Selv himmelen er skravert i korte diagonale merker, slik at lys og sky leses som bevegelse snarere enn som en jevn vask over hodet. Effekten er nærmere vevd stoff enn konvensjonelt landskapsmaleri.
Arbeid gjentatt hvert år
Millets opprinnelige såmann hadde allerede båret en betydningsbyrde: bonden som en skikkelse av utholdenhet, som sår i samme gest som far og farfar hadde brukt, likegyldig til hvem som ser på. Van Gogh holdt den lesningen intakt.
For Van Gogh bar motivet også en privat ladning. Han skrev ofte om såmannen og høstmannen som figurer som arbeidet innenfor årstidenes gang, og om ønsket om at hans eget arbeid skulle holde noe av den samme stødige gjentakelsen, laget på Saint-Rémy i løpet av et år da stødighet var nettopp det helsen nektet ham.
Det kjøligere lyset i denne versjonen, så forskjellig fra den brennende solen i hans andre såmenn, gir scenen en roligere, mer overskyet stemning, mindre en hymne til innhøstingen enn en registrering av arbeid som bare fortsetter.
Å leve med maleriet
Hengt der dagslys når det, endrer bildet seg mer enn de fleste. I flatt lys leses de skraverte strøkene som tekstur og figuren holder øyet; i skrått lys, morgen- eller lampelys fra siden, fanger malingens rygger og kaster små skygger over hele overflaten, og marken ser ut til å skifte under føttene.
Fra tvers over et rom er såmannens skritt og den ene varme flekken av oransje i det fjerne det som bærer. På nært hold bryter bildet sammen i tusenvis av korte, separate merker, og det er først et steg eller to tilbake at de igjen løses opp til mark, himmel og figur.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Kröller-Müller Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.