Sypresser med to kvinner: Historie, betydning og maleteknikk
Ved begynnelsen av 1890 hadde Vincent van Gogh bodd i nesten ett år innenfor murene på asylet Saint-Paul-de-Mausole, i utkanten av Saint-Rémy-de-Provence. Han hadde nådd fram til sypressen sommeren før og kunne ikke la den være i fred. Sypresser og to kvinner, malt i det siste provencalske året hans, er et av flere lerret der han vendte tilbake til de samme mørke trærne, og prøvde ut hvor langt ett enkelt motiv kunne bære et helt bilde.
Han hadde allerede skrevet til broren Theo at sypressene stadig var i tankene hans, at han ville gjøre med treet det han hadde gjort med solsikken. Dette bildet er et mindre, roligere forsøk på den ambisjonen: et høyt, smalt panel som måler bare 27 x 43,5 centimeter, bygget rundt to trær og to figurer i stedet for en enkelt dramatisk stamme.
Saint-Rémy i sypressens år
Van Gogh hadde latt seg innlegge på asylet i mai 1889, etter krisen i Arles som avsluttet tiden hans sammen med Gauguin. Innenfor den inngjerdede hagen og fra vinduet på rommet sitt malte han iriser, olivenlunder og hveteåkrene bortenfor, men sypressen trakk ham stadig tilbake ut, forbi asylets områder og ut i landskapet rundt.
I 1890 hadde han malt treet i olje, rørpenn og kritt, oppreist og alene, i par, sett nært mot himmelen og plassert langt borte mot lave åser. Sypresser og to kvinner hører til denne siste gruppen studier, laget i månedene før han forlot Saint-Rémy for Auvers-sur-Oise, der han skulle dø bare uker etter ankomsten.
De to kvinnene som går under trærne, er ikke identifisert, og det finnes ingen opptegnelse om hvem de var. De gir de mektige sypressene et menneskelig mål, en skala som størrelsen på trærne, og størrelsen på Van Goghs ambisjon for dem, kan leses mot.
To trær mot en urolig himmel
To sypresser står tett sammen midt på lerretet, reiser seg nesten til overkanten og presser himmelen til hver side inn i to smalere bånd. Deres mørkegrønne masse brytes av striper av rustrødt og oransje begravd i løvverket, som om glør var fanget inne i grenene.
Under dem åpner en sti seg mot et stykke gulgrønn eng. To kvinner i lyse, kremhvite kjoler går tett sammen ved foten av trærne, den ene med et mykt rosefarget liv, små nok mot sypressene til å få trærne til å virke monumentale og ikke bare høye.
Til venstre ligger lave blå åser under horisonten, og et hus med rødt tak og en slank gavl står blant en rekke mindre, slankere sypresser. Rødlige blomster, mest sannsynlig valmuer, bryter det gule gresset helt nederst på panelet, en siste note av varm farge før rammen.
Vekten i penselarbeidet
Van Gogh bygget himmelen av korte, krusende strøk av hvitt og lyseblågrått, lagt mot hverandre til skyene ser ut til å snu seg og rulle i stedet for å stå stille. Den samme urolige rytmen løper ned i trærne, der mørkegrønne og nesten svarte strøk vrir seg oppover i tette, overlappende løkker.
Han bearbeidet sypressene nesten som kalligrafi, hvert strøk følger retningen grenen faktisk ville vokse i, slik at trærne leses som levende, oppadgående bevegelse og ikke en statisk silhuett. Malingen er tykk noen steder, tynn andre, påført raskt nok til at enkeltstrøk forblir synlige som strøk.
Mot denne turbulensen er de to kvinnene malt enklere, i flatere partier av hvitt og blekrosa, og enga er lagt i bredere, roligere strøk av oker og gulgrønt. Kontrasten lar øyet hvile et øyeblikk på figurene før det trekkes tilbake opp i trærne.
Et lite panel, en stor tilstedeværelse
Det originale lerretet er beskjedent i størrelse, bare 27 x 43,5 centimeter, nærmere en studie enn de store vertikale sypressmaleriene Van Gogh laget i juni året før. Det oppbevares nå av Van Gogh Museum, en del av den store mengden verk fra hans to siste år som museet holder samlet.
Det smale, oppreiste formatet passer motivet nøyaktig. Det er liten plass i komposisjonen til noe annet enn trærne, himmelen og de to små figurene ved foten av dem, så øyet har nesten ingen steder å gå bortsett fra opp.
Hengt på en vegg fortsetter denne vertikaliteten å virke. Morgenlys har en tendens til å mykne det blågrå i himmelen, mens varmere kveldslys plukker fram det røde og oransje som er fanget inne i det mørkegrønne, slik at de samme to trærne kan se rolige ut på ett tidspunkt og urolige på et annet.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Van Gogh Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.