Ville roser: Historie, betydning og maleteknikk
En maler bundet til en hage
I mai 1889 innla Vincent van Gogh seg ved asylet Saint-Paul-de-Mausole, i utkanten av Saint-Rémy-de-Provence. Han hadde forlatt Arles etter sammenbruddet som kostet ham en del av det ene øret, og store deler av den første sommeren fikk han ikke male utenfor asylets murer.
Den inngjerdede hagen ble motivet hans av nødvendighet like mye som av valg. Iriser, eføy, sypresser og de blomstrende buskene langs stiene dukker opp igjen og igjen i lerretene fra det året, malt på nært hold fordi det var lite annet innen rekkevidde.
Wild Roses, malt i 1889 og i dag eid av Van Gogh-museet, hører til den gruppen av nærstudier. Med 33 ganger 24,5 centimeter er det et lite lerret, tilpasset en enkelt flekk hekk snarere enn et utsyn.
Ingen horisont, bare hekk
Det finnes ingen himmel i dette bildet, ingen sti, ingen mur som plasserer det i en hage i det hele tatt. Lerretet er fylt fra kant til kant med et virr av rosegrener, slik at øyet ikke har noe sted å hvile utenom blomstene selv.
Sju blomster åpner seg over flaten, bleke og med ansiktet vendt fremover, med noen mindre knopper som fortsatt er lukket blant bladene. De er ikke ordnet i en bukett eller en vase; de sitter der grenene tilfeldigvis bar dem, lavt i billedflaten og tett inntil bildeplanet.
Virkningen er av en hekk som fortsetter forbi lerretets kanter. Van Gogh har beskåret så tett at den ville rosebusken leses mindre som en beskrevet gjenstand enn som et fragment løftet rett ut av hagen.
Hvitt mot et felt av grønt
Hver rose er bygget av en håndfull mettede hvite strøk rundt et lite gullsentrum, der kronbladene fanger lys som ser ut å komme fra overalt og ingen bestemt plass. Mot det omkringliggende grønne leses de som lyse, litt uregelmessige stjerner.
Bak hekken er bakgrunnen ikke himmel eller mur, men et flatt felt av gulgrønt, strøket i korte horisontale berøringer uten forsøk på dybde eller avstand. Det sitter tett bak bladene, mer som vevd stoff enn åpen luft.
Bladene selv går fra blek blågrønt til en nesten svart grønn i den skyggelagte nedre halvdelen av lerretet, der hekken blir tett og malingen tykkere. Hvitt, gult og grønt er egentlig hele paletten, presset hardt mot hverandre snarere enn blandet.
Omriss lånt fra glass og trykk
Det som skiller dette lerretet fra en rett frem blomsterstudie, er tegningen. Hvert blad er lukket med en mørk, sammenhengende kontur, lagt ned nesten som blyet i glassmaleri eller den svarte nøkkellinjen i et tresnitt.
Van Gogh hadde studert denne typen omriss i Émile Bernards og Louis Anquetins cloisonnistiske malerier og i de japanske trykkene han samlet på i Paris, og i 1889 hadde det blitt en av hans egne arbeidsmetoder for tette, løvrike motiver. Linjen beskriver ikke hver bladnerve eller kant nøyaktig; den forenkler bladet til en flat form og låser det på plass.
Innenfor disse omrissene forblir penselarbeidet løst og tykt, lagt på i korte, retningsbestemte strøk som fanger lyset ujevnt over flaten. Resultatet er et bilde som oppfører seg som et mønster på avstand og bryter opp i virkelig maling jo nærmere man ser.
Å leve med Wild Roses
Hengt i et rom med skiftende dagslys fortsetter denne typen overflate å forandre seg. Morgenlys langs malingens rygger plukker ut det hvite i kronbladene og de opphøyde konturlinjene; mot kvelden faller det samme lerretet til ro i en mørkere, mer ensartet grønn masse.
Det ber om å bli sett på mer enn én gang, fra tvers over et rom og deretter på nært hold, fordi de to synene viser nesten forskjellige bilder: mønster først, deretter sporene av en hånd som arbeider raskt under virkelige begrensninger.
Originalen Wild Roses er fortsatt i samlingen til Van Gogh-museet, et lite vitnesbyrd om en hage som en innesperret maler gjorde til nesten et år med jevn arbeid.
Mer fra denne kolleksjonen
Ta dette maleriet med hjem
Velg en håndmalt oljereproduksjon for ekte penselføring, eller et arkivbestandig lerretstrykk for en skarp utgave av museumsbildet. Alle størrelser bevarer originalens proporsjoner.
Se verket og alternativene
Videre lesning
Kontroller originalen i Van Gogh Museum samlingsoppføring, og fortsett videre til beslektede verk i katalogen.