Beskrivelse
En hvit gipsavstøpning av en kvinnes torso står alene på en rund grå pidestall, hodet, armene og bena under låret mangler, skåret rent av slik en studieavstøpning støpes. Den gjenlevende formen, skuldrene, brystet og hoftene som vender seg svakt til den ene siden, er bygget nesten utelukkende opp av brede, selvsikre strøk i hvitt, krem og lysegrått, med mørkere grått brukt sparsomt for å markere foldene og skyggene der gipsens overflate skifter retning. Bak den er bakgrunnen en flat, dyp blågrå vegg brutt bare av en sterk diagonal skygge som torsoen kaster til venstre, selv malt i nesten svartblått.
Van Gogh malte denne studien, sammen med flere andre visninger av den samme gipsavstøpningen, mens han var innskrevet ved et akademi der tegning og maling etter klassiske avstøpninger var en påkrevd øvelse, en disiplin han fant frustrerende, men arbeidet seg metodisk gjennom likevel. I stedet for å behandle avstøpningen som en tørr teknisk øvelse, la han malingen på tykt, og lot individuelle penselstrøk forbli synlige over gipsens kurver, slik at selv en livløs kopi av en antikk statue får den samme rastløse, fysiske behandlingen han ga levende motiver.
Det som gjør dette lerretet uvanlig i hans produksjon er den nesten totale fraværet av farge: ingen blomster, ingen hvetemarker, intet sørlandsk lys, bare hvit gips mot blå skygge, en sjelden øvelse i tonalmaleri fra en kunstner som ellers er definert av mettet farge. Denne tilbakeholdenheten avslører hvor bevisst han bygget form gjennom penselføring alene når farge ikke var tilgjengelig til å gjøre jobben for ham.
Den skarpe hvite figuren mot dypt blått gir maleriet reell grafisk styrke på en vegg, nærmere i følelsen et stykke skulpturfotografi enn en typisk Van Gogh, og den tilbakeholdne paletten gjør det til en uventet allsidig følgesvenn til lysere lerret i nærheten.
