Beskrivelse
Rader av lave, mørkegrønne busker marsjerer over forgrunnen i tette, gjentatte strøk av blekk og grønn vask, atskilt av lyse sandstier som bukter seg forsiktig tilbake mot en klynge bygninger i horisonten. Midt i den fjerne gruppen står et rundt stentårn uten seil, veggene vasket i myk oker og stort sett udefinert av farge, mer skissert enn malt, og det sitter blant hus med oransje tegltak og en spredning av høye, mørke sypresser.
Over hele scenen opptar en vid himmel nesten halvparten av arket, bygget opp av løse vasker i blått avbrutt av myke hvite skyer, noe som gir tegningen en åpen, luftig følelse som står i kontrast til de tette, travle radene med vegetasjon nedenfor. Van Gogh laget dette arket mens han arbeidet i Sør-Frankrike, og tegnet landskapet med penn og akvarell som en rask, direkte måte å registrere et motiv på før eller i stedet for å utføre det i olje, der rørpennen bærer mesteparten av det beskrivende arbeidet mens fargen fyller inn løst bak.
Det som skiller arket fra oljemaleriene hans fra samme region, er hastigheten og gjennomsiktigheten: individuelle pennestrøk for hver busk er fullt synlige, fargevasker ligger ujevnt innenfor pennens omriss, og store områder av papiret, særlig rundt bygningene, er latt stå bart, noe som lar tegningen puste på en måte et fullt utarbeidet lerret ikke gjør. Det gamle vindmølletårnet, strippet for seil og redusert til en enkel sylindrisk form, blir nesten tilfeldig i forhold til rytmen i vineradene foran det.
Den åpenheten og den synlige hånden til rørpennen gir arket en umiddelbarhet som passer godt på en vegg der et travlere oljemaleri kan føles tungt, med sin lyse grunn og lette fargevask som holder det luftig snarere enn mettet, en roligere, mer lineær motpart til hans mer kjente landskap.
